Gå til innhold

15 tips til mindre plast

Bare 2% av verdens plast gjenvinnes, samtidig som en tredjedel ender opp i naturen. Når veksten i tillegg er eksplosiv er det opplagt at noe må gjøres. Mandag kom avfallsanalytiker Thomas Rem til biblioteket for å gi oss gode tips og råd.

Thomas Rem er analytiker i Romerike Avfallsforedling, og forsøker selv å leve etter Zero Waste-prinsippene. Her viser han oss sitt totale avfall for 2018 – både plast og rest. Av emballasje det har vært vanskelig å unngå trekker han spesielt fram kaffiposer.

Topp 10 – plastreduksjon
1. Bruk gjenbruksflaske og -kopp
2. Ta med handlenett og gjenbruksposer for frukt og grønt
3. Kjøp tørrvarer i medbragt emballasje
4. Velg svanemerkede produkter/uten mikroplast
5. Kjøp færre plastbaserte klær
6. Vask «plastklær» med Guppybag
7. Gå over til bambustannbørste
8. Velg tøybleier til barna
9. Ikke putt plastartikler i do (bind, bomullspinner, etc)
10. Bytt til gjenbrukbar barberhøvel

Juletips
1. Kjøp færre gaver og gjerne brukte
2. Gi bort opplevelser/middag
3. Gavekort
4. Hjemmelagede gaver
5. Delta heller på «grønn fredag» enn den «svarte»

Topp 7 forbruksreduksjon
1. Velg gjenvinnbart
2. Kjøp brukt
3. Selg det du ikke bruker
4. Etterspør grønne alternativer
5. Velg reparerbare produkter
6. Spør deg selv om du virkelig trenger det
7. Fiks ting som går i stykker

Problemområder
Bad og kjøkken er plastverstinger. Små eller singelpakkede gjenstander, samt doble innpakninger og annen unødvendig plast er problemer som går igjen. Her er det viktig å oppsøke eller etterspørre alternativer, mener Rem, og nevner produkter som gammeldags barberutstyr og tannkrem i fluortablettform som eksempler på aktuelle erstatninger. Han mener også at holdbarhetsfordelen ved plast på frukt og grønnsaker i praksis er minimal, fordi vi som forbrukere da forventer lengre holdbarhet, og dermed lar dem ligge tilsvarende lenger.

Resirkulering vs. plastfritt
Resirkulering av plast er kjempeviktig. Men det er begrenset hvor mange ganger plast kan gjenvinnes. Det er kvalitetstap i hvert ledd, og tilbudet av råvarer overstiger etterspørselen. Det er dermed vanskelig å bli kvitt gjenbruksplast av  2. og 3. sortering. I praksis skyver man uansett plasten bare ett steg videre og blir ikke kvitt det før det brennes opp – og da som en veldig dyr energikilde (dobbel så kostbar produksjonsmessig som ren olje). Nylig er det også publisert målinger som viser at gjenbrukt plast kan være helseskadelig, hvis det kommer i kontakt med munn eller mat. Å unngå plastbruk i utgangspunktet er derfor et mye bedre tiltak enn resirkulering.

Oppsirkulering – råvaren ender opp i et mer høyverdig produkt eller gis lengre levetid
Nedsirkulering – blir til et mindreverdig materiale (billig, kort brukstid, lav kvalitet)
Resirkulering – holder seg på samme bruksnivå (mer aktuelt for metall enn plast)

Hva er resirkulerbart?
Det meste av forbruksplast er resirkulerbart, selv om det fins viktige unntak som hardplast, isopor, blandingsprodukter (f.eks. potetgullposer) og farga plastflasker. Ifølge Rem er det ikke så nøye om det sitter igjen litt matrester heller, siden det meste oppløses i vannbad. På Romerike Avfallsforedling, hvor Rem jobber, har de innført en innovativ løsning for automatisk utsortering av plast, slik at innbyggerne slepper å sortere ut dette selv (se video).

Engasjert gjeng
Thomas Rem er et godt eksempel på at grønn livsstil kan oppleves meningsfylt og gøy. Han tok selv et bevisst hopp fra finans- og shipping til avfallsindustrien, og har også engasjert seg personlig, med Zero Waste-livsstil og etablering av Green Cycling Norway – en organisasjon som bl.a. jobber for å redusere forsøpling ved store sykkelløp.

Engasjementet smitta effektivt over på oss som publikum, og det kom mange gode spørsmål og tips fra salen. Bl.a.: «hvorfor får vi ikke mer informasjon om dette?», «slutt å putte alle grønnsakene i kjøleskapet», «kan vi få reduksjon i renovasjonsavgiften hvis vi komposterer selv?» m.m..  Det var også en engasjert kaféeier tilstede, som gjerne ville bidra til å få ned plastbruken, men var avhengig av hjelp og forståelse fra kundenes side. Bonus helsekost var invitert til å vise fram plastreduserende varer og løsninger, noe det var stor interesse for etter foredraget.
 

Lokale tiltak
Vi inviterte vår lokale avfallsaktør IRMAT til møtet, men fikk dessverre ikke svar på henvendelsen. Vi håper imidlertid på gode samarbeidstiltak for å redusere søppelmengden i Midt-Telemark – slik som økt informasjon om hva som kan resirkuleres, samt tilskudd til hjemmekompostering (f.eks. Bokashi). Vi gleder oss ellers over at de bidrar til å finansiere tøybleieordningen, og at kommunestyrene i Bø og Sauherad nylig har gjort vedtak om flere plastreduserende tiltak i kommunedriften.

Arrangementet var et samarbeidsprosjekt mellom Spire, Naturvernforbundet og Bærekraftige liv. Hilde Kari Skaftnesmo (stående t.v.) var initiativtager og introduserte.

Kaffimaten ble servert med kopper fra loppeserviset som Bærekraftige liv har samlet inn til utstyrsbanken på Frivilligsentralen. Dette er tenkt som et alternativ til engangsutstyr når mange samles, og kan lånes gratis av alle.

Noen av de plastfrie og -reduserende varene som finnes tilgjengelig i Bø.

%d bloggere like this: