Lokal delingsøkonomi

Bærekraftige liv inviterte forrige uke til idékafé om delingsøkonomi i Bø. Benjamin Richards ga en introduksjon til temaet, før det ble gruppesamtaler og felles diskusjon.

Vi gjengir her en kort presentasjon av Benjamins introduksjon.

Benjamin Richards

Benjamin Richards er fra Storbritannia, men bor nå på Nordagutu. Han har en mastergrad i Economics for Transition (omstillingsøkonomi) fra Schumacher College i Devon og levde et år i Totnes, verdens første Transition Town. For tiden studerer han Multicultural dialogue in border zones i Barentsregionen. Benjamin er med i kjernegruppa til Bærekraftige liv i Bø.

I vinden
Delingsøkonomien har skutt kraftig fart de siste årene, og er på flere områder i ferd med å utfordre den tradisjonelle markedsøkonomien. Mest kjent er kanskje tjenester som AirBnB (overnatting), Über (taxi) og ulike nettjenester (Finn, Facebook, etc) for donering eller utveksling produkter og tjenester. For mange er dette et nytt konsept, men Benjamin fortalte oss at delingsøkonomien har svært lange tradisjoner, og har spilt en grunnleggende funksjon i mange ursamfunn.
 
Flere former
Delingsøkonomien finnes i mange former, og Benjamin pekte på at det er stor forskjell mellom frivillig donering av gaver og mer utleiebasert virksomhet organisert gjennom multimillardbedrifter som Über og AirBnB, hvor en tredjepart sitter igjen med en kapitalbasert fortjeneste fra transaksjonen. Den tradisjonelle delingsøkonomien har vært basert på gaver, ofte utdelt i rituell form. Noen samfunn har praktisert årlige gaveseremonier for å fordele goder og utjevne de største forskjellene mellom fattig og rik. Størrelsen på gavene ofte gitt tilsvarende status tilbake til giveren. I andre samfunn har man utvekslet gaver mer organisk fra person til person/familie til familie, noe som også har bidratt til å opprettholde relasjonen mellom de involverte partene.
 
Ikke konjunkturutsatt
I senere år har man også sett at delingsøkonomi har blitt en naturlig løsning å falle tilbake på når markedsøkonomien bryter sammen, slik tilfellet har vært i Hellas og Spania. Når folk ikke lenger har jobb og inntekt kan grunnleggende behov likevel opprettholdes gjennom uformell utveksling av mat, varer og tjenester. Dette var også en sentral del av Norges krisestrategi under de harde 30-årene, da staten valgte å stimulere til økt grad av nasjonal selvberging. Dette viste seg i ettertid å være en mye mer effektiv strategi enn den mer kapitalorienterte inflasjonen som mange andre europeiske land gikk for.
 
Også i dagens samfunn er delingsøkonomien en grunnleggende del av hverdagen. Estimater tilsier at alt vi gjør gratis for hverandre (barnepass, eldreomsorg, frivilligarbeid, etc), tilsvarer vår kapitalbaserte økonomi i verdi Ikke småtterier, med andre ord.
 
Å finne en match
Et grunnleggende dilemma ved delingsøkonomien er at den ofte forutsetter at begge parter skal få oppfylt sine behov gjennom transaksjonen. Dette er ofte vanskelig å få til, fordi den som har pærer ikke alltid trenger epler, mens dèt kanskje er det eneste den som trenger pærer har å by på. Nå ser vi imidlertid at digitale kommunikasjonsløsninger og lokal infrastruktur kan tilby løsninger som imøtekommer denne utfordringen.
 

Etter Benjamins foredrag diskuterte vi hvordan delingsøkonomien kan innføres lokalt, for å gjøre Bø til et mer bærekraftig lokalsamfunn. Flere gode ideer kom opp, men vi konkluderte med at vi burde dedikere en ny idékafé til dette formålet, skal vi gjøre det grundig nok. Vi kommer derfor tilbake til temaet til høsten.

PerIngvarOleSvenja
 NalleRuth
BenjaminBjørnRon